Tore Hage er over gjennomsnittlig interessert i historie og han kan svært mye om lokalhistorien i bydel Sagene. Det var nemlig her hans egen historie startet.

I Sagene Avis’ spalte «På tur med Tore», har vi tidligere fått bli kjent med et lite stykke Sagene-historie gjennom Tores familie. For eksempel hvordan romantikken blomstret på Sagene Ring og at turtelduene senere flyttet inn i Krystallpalasset på Torshov, og om Nora Atlanta som bodde i Sagenes Arbeiderboliger i 48 år.

Nå skal vi tilbake til trikkeføreren på Sagene Ring. Kanskje du har fulgt med i spalten vår og husker historien? 

I gata rett utenfor Geitmyrsveien 54 på St.Hanshaugen, der Tores mormor Petra var hushjelp, gikk trikkeruta Sagene Ring på vei til sentrum fra trikkestallen på Sagene, før den returnerte over Grünerløkka og Torshov. Og der, på trikken fra Sagene, falt Petra for en stilig mann i uniform - trikkefører Ole Kristian.

Romantikken blomstret og dette ble begynnelsen på en familie som bosatte seg i sporveissamfunnet i Krystallpalasset på Torshov, der Tores mor ble født. 

Les også

På tur med Tore: Romantikken blomstret på Sagene Ring

Urmaker Sutterud fikser trikkeførerens klokke

Vi skal som sagt en liten svipptur innom trikkefører Ole Kristian, i hvert fall det gamle armbåndsuret hans. Og det fører oss også til den lokale urmakeren Sutterud, på Advokat Dehlis plass.

Det gamle uret trenger en fiks, og det er ingen andre Tore heller vil etterlate arvestykket hos:

– Det er ikke hvem som helst som får gå løs på den. Morfar brukte klokka hver dag i tretti år, før han døde i 1978, forteller Tore og åpner døra til Urmaker Sutterud i Bentsebrugata.

Det tikker fra gamle bestefarsklokker og veggur rundt omkring fra inngangspartiet og inne i verkstedet. Og det er all slags fascinerende duppeditter og demonterte urverk å se på overalt, mens Erik viser vei gjennom verkstedet.

Det har vært urmaker i dette bygget siden 1939. Først med to generasjoner Amundsen, så Walter Bjerke før Erik tok over i 2013. De har akkurat kommet i orden i 2. etasje, forteller han.

Verkstedet lå tidligere i første etasje, men i 2018 flyttet Erik og tre andre ansatte opp til enda større plass å skru på.

Erik er opprinnelig lydingeniør med virke innen kringkasting. Men han mener selv han burde skjønt for mange år siden hva han egentlig skulle bli. For hver gang han sitter med et urverk foran seg, forsvinner han inn i sin egen verden.

– Dette var et kall. Det var noe jeg skjønte da jeg åpnet en klokke og turte å skru. Da var det ingen vei tilbake, sier Erik som faktisk også «trente» på Tores konfirmasjonsklokke for flere år siden.

Fikser flere hundre år gamle urverk

Erik får mange bestillinger på reparasjon av ur med nostalgi. Dette er ofte ur det ikke lønner seg å reparere, men han gjør det likevel. En gang fikk han også inn en kasse full av deler, som han brukte et år på å finne ut av hva var, og på finne manglende deler for å sette klokka sammen igjen.

– Alt er moro å reparere! Og det er aldri to klokker som er like. Det morsomste er å lage deler, og få ting til å gå tross alt – gjerne klokker som har vært innom to-tre andre urmakere før de kommer hit.

– Hva er det mest spesielle du har fikset?

– Det er mange historier om folk som kommer med klokker de ikke har visst verdien av. Og en gang fikk jeg en klokke som nærmet seg 400 år, den kom inn som en støvdott!

– Hvordan går man løs på noe så gammelt?

– Jeg tok masse bilder underveis og lagde nye deler. Enkelte av klokkas funksjoner virket ikke, men vi hadde en tilsvarende klokke i kjelleren som vi kunne sammenligne med.

Erik forteller også om da han fikk inn et 200 år gammelt skipskronometer – et verktøy som fastslo skipets posisjon.

– Disse kostet mer enn skuta. Det hadde sluttet å fungere, så jeg lagde nye deler. Det var gøy!

Mellom 100 og 400 deler

Han setter seg ned med Tores klokke og kikker nøye på den.

– Dette er veldig fint urverk. Nå skal den tas fra hverandre, smøres og gis en skikkelig overhaling, fortsetter han.

Det er ikke bare-bare å ta ifra hverandre en klokke. Det er mange ørsmå deler, og Tore tør knapt å puste i nærheten av arbeidsbordet, forteller han og ler.

– Hvor mange deler er det i et «vanlig» armbåndsur?

– Ca. 100-150 deler. De mest avanserte har 400, forteller Erik.

Erik hadde også butikk sammen med verkstedet tidligere, men denne ble lagt ned samtidig som verkstedet flyttet opp. På den måten kunne han drive med det han liker aller best, nemlig å reparere.

Men han selger fortsatt noe, han lager faktisk egne klokker!

– Jeg lager én type klokke i forskjellige materialer. Det er veldig moro å lage egne, det blir fem-seks av dem i året. Jeg har satt navnet mitt på dem, så ser vi hvordan det går! sier Erik til Sagene Avis.