Torshov-beboer, bydelsansatt og lokalpolitiker Reza Rezaee får tirsdag 28. juni utdelt Laila Kjelman-prisen for sin innsats for nærmiljøet i bydel Sagene.

Rezae får prisen for sitt lange engasjement med å utvikle møteplasser som fungerer for alle i nærmiljøene i bydelen. Han har i over 20 år initiert og ledet en lang rekke nærmiljøprosjekter både i bydel Sagene og i byen for øvrig.

Det er foreningen Laila Kjelmans pris som deler ut et diplom og 10.000 kroner til de styret mener har utmerket seg særlig innenfor samfunnsarbeid og nærmiljøtiltak. Prisen er opprettet av Oslo kommune og Høgskolen i Oslo til minne om samfunnsarbeideren Laila Kjelman, som ledet Gamleby-prosjektet og Grønland-/Nedre Tøyenprosjektet på 70- og 80-tallet.

– En pris til alle som gjør denne innsatsen

Rezaee sier til Sagene Avis at det er veldig hyggelig å få prisen, men han forteller ydmykt at dette ikke er en pris han alene kan ta æren for.

– Jeg har vært opptatt av nærmiljø og lokalsamfunn i alle år. Det er viktige felt, og det er viktig å anerkjenne nærmiljøet og lokalsamfunnet, og de som bryr seg om det og engasjerer seg. Dette er ikke en pris til bare meg, men til mange av de aktive gruppene i bydelen som har vært engasjert – ungdommer, foreldre, aksjonen for stor park i Nydalen og aksjonsgruppa på Torshovtoppen. Jeg engasjerer meg og støtter dem, jeg gjør ikke stort annet enn å være der de er og støtter dem moralsk, praktisk og samfunnsmessig. Denne prisen vil jeg ikke si er til meg, men den er til alle som gjør denne innsatsen. Men så er det hyggelig at jeg får oppmerksomhet.

Rezaee er også tilbudt en plass i styret til foreningen Laila Kjelmans pris. Det understrekes at denne plassen ble tilbudt etter at det forrige styret utnevnte Rezaee til prisvinner i desember. Men grunnet pandemien ble overrekkelsesseremonien utsatt fra desember i fjor til i dag. Han skal med andre ord være med på å bestemme hvem som skal få prisene fremover.

Han syns det er hyggelig å kunne tre inn i styret, og han ser frem til å være aktiv i spesielt to diskusjoner – hvordan man kan synliggjøre betydningen og kraften nærmiljøet og lokalsamfunnet har, og hvordan det kan arrangeres aktiviteter, spesielt seminarer, slik at man kan invitere og synliggjøre aktive nærmiljøgrupper.

– Jeg er veldig opptatt av frivillig sektor, det offentlige og vanlige folk. Mitt fokus er at man ikke må glemme å ta utgangspunkt i folk, at folk virker, at ungdom virker. Det er gjennom dette jeg har sagt ja til å sitte i styret. Så vil jeg reise diskusjon og debatt.

Han ser også frem til å være med på diskusjonen om hvem som skal få prisene fremover og hvor mange det bør være.

Deler prisen med ildsjeler i bydel Bjerke

I tillegg til Rezaee, får Maria Årthun og Tron Hummelvoll prisen for sitt arbeid med å utvikle Sletteløkka grendehus i bydel Bjerke.

Styreleder for Laila Kjelman-prisen, Bjørn Riiser, skal dele ut diplomene under overrekkelsen i kveld, tirsdag.

Riiser forteller:

– Alle samfunn trenger offentlig styring, næringsliv og private organisasjoner. Men i tillegg trenger vi kreative ildsjeler og dugnadsledere som kan aktivisere og bygge bruer mellom folk med alle slags behov og de ressursene og mulighetene som finnes rundt omkring i byens nærmiljøer. Her trengs kompetanse på samarbeid, prosjektledelse, evnen til å motivere, inspirere og begeistre alle de folk og instanser som er aktuelle for å gjennomføre slike prosjekter. Slike prosesser tar ofte lang tid og krever at ildsjelene holder tak i både målene, ressursene og arbeidsprosessene.

Styrelederen mener de tre prismottakerne er nettopp slike folk.

– De har klart å forene ledelse, kreativitet, sosial mobilisering og samarbeid med mange folk, og med nærmiljøet på en utmerket måte.


Dette har gjort at Rezaee får prisen

Styret har samlet en oversikt over alt Rezaee har jobbet med, som har gjort at han nå får prisen:

Rezaee har har gjennom sitt virke som sosialarbeider/samfunnsarbeider og ansatt i bydel Sagene, som ildsjel og nærmiljøaktivist siden 1999, blitt et kjent navn i bydelen vår. Han har jobbet mye med bo- og nærmiljøet og har vært med på å utvikle Samvirke-modellen i bydelen.

Denne modellen er basert en på en tanke om at hver beboer og ethvert nærmiljø er i stand til å virke og fungere med medvirkning fra offentlige og frivillige aktører. Beboere skal involveres i prosesser og ikke kun informeres av ansatte i offentlig sektor eller store frivillige organisasjoner.

Nærmiljøet og utvikling av det sosiale lokalsamfunnet har vært Rezaees utgangspunkt for alle hans aktiviteter gjennom disse siste 23 årene. Han ble ansatt i bydelen i et nærmiljøprosjekt i 1999, finansiert av Handlingsplan for Indre Øst (HIØ 1997-2006).

Han bosatte seg i bydelen like etter og har vært ansatt, beboer og lokalpolitiker siden.

I bydel Sagene har han tilrettelagt og vært støttespiller for at beboere i kommunale boliger (ca. 2200) har fått muligheten til å påvirke bo- og nærmiljøet sitt og få en stemme overfor systemene i bydelen.

Han startet leksehjelpsordningen (fem forskjellige tilbud) i lag med foreldre og frivillige medhjelpere. Arbeidet er basert på et Samvirke der offentlige tjenester (NAV, skolen, biblioteket og Frivillighetssentralen) stiller opp med lokaler, og pensjonister og frivillige stiller opp med sin tid og kunnskap. Foreldre skal alltid være med i organisering og skal ha tilsyn med støtte fra NAVs bomiljøtjeneste i bydelen.

Sammen med ildsjeler og frivillige i nærmiljøet på Sagene startet Rezaee Fellesskap og Respekt i juli 2012, en årlig festival mot rasisme til minne for ungdommer som mistet livet på Utøya i 2011.

Reza har også de siste årene jobbet som koordinator for jobbprosjekt for ungdommer, og har vært med på gjennomføring av sommerjobbordningen for ungdommer med andre tjenester og aktører i bydelen. Arbeidet har også vært basert på et godt samarbeid med ungdommene.

Les også

Nagisa (18) fra Japan har bodd på Sagene i et år: – Jeg føler frihet i Norge, her er jeg bare meg selv