Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Vi som bor på Torshov nyter godt av hvor godt og fremtidsrettet Harald Hals plan for vårt boligområde fungerer omtrent 100 år etter det ble planlagt og bygget ut. Torshovbyen var det største og fineste komplekset med leiegårder for arbeiderklassen, med leiegårder som kommunen bygde. Som utdannet arealplanlegger er det en fryd å se at gode prinsipper for å sette av plass til parker, brede gater og få inn lys og luft er fulgt. Dette sikrer et trivelig bomiljø også i dag.
Etter hvert har mye av Sagene bydel blitt bygd ut etter de samme prinsippene som Torshovbyen. Samtidig har man har klart å fornye disse bo-områdene slik at de har passet en mer mangfoldig befolkning. Boligmassen er blitt utnyttet til større leiligheter slik at flere barnefamilier bor her, også når barna blir større. Et synlig tegn på at det er godt å bo lenge i Sagene bydel er at det nå bygges to nye ungdomsskoler i bydelen (Voldsløkka og Bentsebrua). Det er også et godt tegn at den gjennomsnittlige levealderen i bydelen øker, og at mange vil få en lang og god alderdom i «sin» gård. I gårder der det er godt å være liten, godt å være forelder, singel, par og gammel.
Men det gode bomiljøet må vedlikeholdes og de fysiske forutsetningene for å kunne leve et godt liv i byen hele livet må holdes vedlike. Jeg tenker at vi ser eksempler på dette når befolkningen reagerer med helt nødvendige protester på at nå bygges det for tett eller her settes det ikke av gode nok fellesarealer i bydelen.
Jeg heier på ildsjelene i Ja, til større park i Nydalen. Og tenker at da de klarte å etablere en Torshovpark eller en Vigelandspark i tidligere og trangere tider, hvorfor kan vi ikke få til dette nå? Jeg håper at vi som er bydelspolitikere kan være med og pushe på slike initiativ til å skaffe både store og mindre offentlige grøntarealer i vår bydel, og at det ikke bare er markedskreftene som rår ved utbygginger, slik at det vil være godt å bo i Sagene bydel med eller uten tilgang til private utearealer. Ja, til flere slike initiativ à la Ja, til større park i Nydalen.
Bydelen ber om større park i Nydalen: – 20 dekar er et minimum
Et annet initiativ jeg heier på er ildsjelene som bor ved Torshovparken, som i høst ble presentert for store endringer i trafikkbildet rett utenfor deres kjøkkenvindu i Johan Svendsens gate (gata øst for Torshovparken). Dette kom bardus på både beboere og bydelspolitikere da det ikke lå inne noe sykkelvei i disse gatene i Oslos sykkelplan. og som også ville innebære at det skulle fjernes 100-120 parkeringsplasser i Johan Svensens gate (det som lå inne i planene var at det skulle være blandet trafikk, dvs. at syklister, bil og buss skulle dele gata og mykere trafikanter – gående skulle bruke fortauet).
Meg bekjent var det ikke noen som hadde opplevd at det var her det trengtes noe rød stripe for å sikre trafikksikkerhet for syklister i bydelen, og at å sykle sammen med bilene i denne gaten ikke oppleves som så problematisk (blandet trafikk). Siden det er et ganske smalt gateløp når det er parkering og plantet trær i midtrabatten her, gjør det at trafikken på strekningen er tvunget ned i fart. Jeg tenker at denne strekningen er et godt eksempel på at blandet trafikk, og at gatebildet er litt smalt, faktisk er med på øke trafikksikkerheten både for de som sykler og for gående som skal passere gata (det er mange barn som er på vei til Lilleborg skole i dette området – de aller fleste går). Det vi som bor i området ser, er at lenger ned er det ikke gateparkering og heller ikke andre hindringer som gjør at bilistene, syklistene og ikke minst bussene som holder farten nede. Derfor er trafikksikkerhetsproblemet i dette området i mye større grad knyttet til de gående som skal passere kryss der omgivelsene ikke presser farten ned.
Det vi har fått en del erfaring med i denne bydelen, at sykkeltiltak ikke nødvendigvis er med på å skape mer trafikksikkerhet for alle trafikanter. For eksempel er det blitt mye høyere fart forbi Sagene skole etter at de parkerte bilene forsvant, og den røde stripa med syklister fikk fritt leide. Det samme ser vi gjennom både Torshovdalen og langs Akerselva. Syklister som bruker vår bydel som den raskeste veien til byen skaper usikker trafikk for våre små og myke trafikanter. Jeg tror vi må tenke mer differensiert på hva som skal være gjennomfartsårer for syklister, og hva som tjener våre myke trafikanter.
Johan Svendsens gate trenger ikke å være en gjennomfartsgate for syklister i vår bydel. Jeg tror faktisk at våre skolebarn kan være vel så godt tjent med at det er blandet trafikk, og at både bilister og syklende må redusere farten fordi det er en noe mer uoversiktlig situasjon med parkering, vegetasjon, hyppig bruk av fartsdumper og gangfelt. Jeg tenker også at det kan være helt supert at våre minste syklister lærer seg å sykle og være syklister på fortauet. Jeg har ikke turt å ha mitt barn syklende i det røde feltet ennå – og jeg er like redd for andre syklister som bilene – det innrømmer jeg gjerne.
Mitt andre poeng er at Bymiljøetaten også må ta innover seg at de må ta på seg et ansvar som bomiljøetat, også. Torshov er ikke sentrum. Og dette området må fungere som et bo-område; det må de tenke på når de foreslår tiltak. Folk vil trenge en viss parkeringsdekning, spesielt de som har barn i en viss alder (med aktiviteter som er vanskelige uten bil eller familie langt fra kollektivdekning), har en jobb som krever bil (typisk håndverker) eller på en aller annen måte er dårlig til beins og trenger bil. Vi ønsker et mangfold av beboere som ikke bare kan leve med sykkel og delebil. Mange kan det i perioder i livet, men ikke nødvendigvis hele livet. Mange jeg har snakket med sier: «ja, jeg trengte ikke bil før jeg fikk barn eller før svigermor trengte så mye hjelp. Ja, jeg sykler jo hver dag, men i helgene når vi skal besøke våre litt dårlige foreldre så trenger vi bil (de kan ikke hente oss på toget lenger). Eller mora mi trenger å kjøre til døra når hun skal besøke oss.» Det er ikke noen annen realitet for folk som bor i gårdene her på Torshov, enn for folk som bor der de har parkering på egen tomt. Vi kjører nok mye mindre, men at vi klarer oss helt uten bil i noen deler av livet virker ganske virkelighetsfjernt for meg.
Jeg har lest flere ganger i saken om fjerning av parkeringsplasser i Johan Svensens gate, at de selv vurderer at det ikke er Bymiljøetatens jobb å vurdere helheten i forslaget knyttet til parkering, og hvordan f.eks. vareleveringen til gårdene i området skal være. Eller hvordan man skal kunne hente og bringe de som trenger skyss helt til døra, synes heller ikke å være noe de bekymrer seg nevneverdig for. Ikke engang hvordan den kommunale søppelhentingen i Spaserstokken, som vi kaller dette borettslaget, skal foregå, synes å være av interesse for denne etaten. Dette er jo ikke helt i byplanlegger Hals' ånd.
Og man kunne jo kanskje forså dette om Bymiljøetaten involverte bydelen i disse spørsmålene, og at bydelen ble hørt på disse spørsmålene. Men erfaringen per nå har jo vært at det har vært tungt for bydelspolitikerne å få noe særlig innflytelse på Bymiljøetatens planer for sykkelveier i bydelen. Man skulle jo tro at vår lokale kunnskap om trafikksituasjonen i området, men også vår kunnskap om at det er lite alternativ parkering i området (om 120 plasser blir fjernet), at den eneste tilkomsten for levering av varer og evt. de som er dårlig til beins for alle enhetene i Spaserstokken må komme inn et sted, og det vil bety trafikkfare inne gården vil øke betydelig. I dag er det tilgang fra parkeringen i Johan Svendsens gate som vil bli blokkert av rød sykkeltrase. I tillegg har borettslaget i lang tid vært i dialog med Renovasjonsetaten om å få flyttet søppelhenting ut av bakgården, da de store bilene må rygge gjennom hele Spaserstokken for å hente søppel. Dette har medført en ulykke og nestenulykker. Om det blir prioritert sykkelvei, blir det antagelig ikke muligheter for å ha stopp for henting av søppel fra Johan Svendsens gate allikevel.
Alle disse små, men viktige elementene for å skape velfungerende boområder som tilfredsstiller alle behov, sammen med evt. behov som finnes for gjennomgående trafikk i et område, er viktige. Når det planlegges i et boområde er det rett og slett helt utrolig om man ikke planlegger med en helhetlig god løsning for hele området, og tar innover seg at det er et boområde. I dette området synes det også ganske klart at blandet trafikk med parkering er det som vil holde farten nede. Vi ønsker ikke at biler, busser og sykler skal kunne få raskere hastighet i dette området. Det kan føre til mer trafikkfarlige situasjoner for gående, slik som ved Sagene skole.
Om ikke Bymiljøetaten har ambisjoner om å være en bomiljøetat, så får de overlate ansvaret til bydelen!
LES OGSÅ:
– Ofte hatt hjertet i halsen når jeg har hatt 30-bussen i rumpa
Høyre, Venstre og Rødt støtter Torshov-beboerne: – Bruk penger på sykkelfelt der det faktisk trengs
