Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) ved Nordpolen skole hadde 13. oktober invitert foreldre til ungdomsskoleelever på Bjølsen, Nordpolen og Sagene skoler til «Temakveld: Ungdom og Rus», arrangert av Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF). På forhånd ble det understreket at møtet skulle være upolitisk.

Dette var i utgangspunktet merkelig – et upolitisk møte arrangert av en profilert, omstridt, politisk forening. Det gikk heller ikke bra.

Det er vanskelig å forstå annet enn at FAU må ha blitt lurt, og foreldrene ellers med dem.

LES OGSÅ: Omstridt organisasjon holdt temakveld i osloskolen: – Ekstremt politisk

Viktig informasjon var så godt som fraværende

Etter rektors innledning, der hun blant annet tok opp manglende samhold og mestring som årsaker til at barn ruser seg, fikk vi høre om det forebyggende arbeidet som gjøres i bydelen, med organisering av Trygghetsvandrerne og viktigheten av deltakende foreldre. Jeg har selv vært med og gått med Trygghetsvandrerne og har opplevd dette som en fin måte å være tilstede i nærmiljøet på.

Jan Erik Bresil fra NNPF startet sitt innlegg med å være tydelig på at alkohol er skadelig. Det upolitiske møtet fortsatte med overskriften: «Er norsk narkotikapolitikk mislykket?» Bresil begynte her et politisk forsvar for dagens kriminaliseringspolitikk på rusfeltet, under dekke av å snakke om forebygging og trygge forhold for ungdom. Det ble brukt mye tid på cannabis, før vi fikk en rask gjennomgang av MDMA/ecstasy, kokain, amfetamin og LSD. Også lystgass ble nevnt. Disse stoffene har svært ulik risikoprofil og avhengighetspotensiale, men slik informasjon var så godt som fraværende.

Jeg gjør min 14-åring en bjørnetjeneste hvis jeg ikke skiller mellom lystgass og kokain. Alternativt svekker jeg bare min egen troverdighet.

Ungdom som allerede har begynt å eksperimentere

Det var heller ikke snakk om de sosiale årsakene til rusbruk, eller personlige eller familiemessige utfordringer som gjør at noen tyr til rus. «Forebygging» handlet her bare om å begrense mulighetene til å få tak i rusmidler og å skremme unge til å si nei.

Og hva med ungdom som allerede har begynt å eksperimentere med rusmidler. Hvordan kan foreldre bidra til at disse er så trygge som mulig? Hvordan skal de møtes på en måte som bidrar til tillit og åpenhet om både bakenforliggende problemer og problemer knyttet til rusbruken? Ting som dette hadde vært relevant informasjon for foreldre. I stedet fikk vi overskriften «Hva mener vi om narkotikapolitikk?» og en fortsettelse av det tidligere påbegynte forsvaret for kriminaliseringspolitikken. Avslutningsvis kom en oppfordring om å være gode rollemodeller, bisarrt illustrert med en video om familievold.

Det mest problematiske punktet i programmet

Det neste punktet på programmet var etter min mening det mest problematiske. Et foreldrepar opplevde i 2017 å miste sønnen på grunn av en overdose MDMA, og morens beskrivelse av denne traumatiske opplevelsen - vist på storskjerm - var sterk.

Dette ble fulgt opp med angrep på Riksadvokaten, den tidligere foreslåtte rusreformen og den ruspolitiske organisasjonen Foreningen Tryggere Ruspolitikk. Det siste var særlig vondt å høre på i denne sammenhengen, siden angrepet var rettet mot en kampanje om skadereduserende informasjon, som riktig dosering, undersøkelse av rusmiddelet og forberedelser i tilfellet noe går galt. Slik informasjon kan være livreddende. En nyansert diskusjon om hva den tragiske historien lærer oss ble her umulig å ha.

Jeg vil ikke anbefale dette arrangementet til andre foreldre og skoler. Rus blant ungdom er en viktig utfordring vi må ta på alvor. Foreldre og ungdom trenger nyansert informasjon, anerkjennelse av avveininger og noen som faktisk gir «praktisk informasjon om rusforebygging», som skulle ha vært tema for møtet. Rektor antydet flere temakvelder om rus. Jeg vil oppfordre FAU og skolene til å invitere noen med helsefaglig kompetanse. Og gjerne flere ruspolitiske organisasjoner, så lenge de er ærlige og har noe nyttig å bidra med.

Dette debattinnlegget ble først publisert på Oslodebatten.