Allerede er første runde av det ukentlige tilbudet gjennomført, og både programansvarlig, frivillige og deltakere melder om læring og god stemning.

Det er nemlig lett at tradisjonell språkundervisning blir litt vel strukturert, sier programansvarlig Runa Tveit Hellum. I kaféen er det derimot uformell prat som står på planen.

Trenger en del frivillige

– Mange kan syns at det er vanskelig å øve seg på å prate, så dette er et tilbud for det. Kom hit og prat! Bare få øvd på den norsken. Mange synes også det er vanskelig å komme i kontakt med nordmenn, for det er ikke sånn at man småprater på bussen. Så dette er den uformelle praten – om mat, hvor man kommer fra, om sommerferien, sier Tveit Hellum.

På årets første torsdagskveld med språkkafé, var det rundt 10 deltakere som stakk innom. Tidligere har det vært opp mot 100 stykker av gangen, og Tveit Hellum forteller at det er mennesker av mange forskjellige nasjonaliteter, aldere og ferdighetsnivåer som benytter seg av tilbudet.

– Det er folk som har jobba her i fem år, studenter som har vært her i to uker – alle som bor i Oslo og lærer seg norsk, egentlig. Nå er det også mye flyktninger, så det kan hende det kommer en del ukrainske flyktninger etter hvert.

Bibliotekene i Norge skal bidra til språklæring, i tillegg til at bibliotekene er et naturlig sted for folk å dra til i forbindelse med kunnskapsutvikling og læring, sier hun. Det er et lavterskeltilbud som er tilgjengelig for alle som vil utvide norskkunnskapene sine.

– Og det skal være åpent og gratis for alle, og det er viktig med språkkaféen også.

Kaféen skal være åpen annenhver torsdag fra klokken 16, og er lagt opp slik at deltakerne blir satt i grupper basert på nivå, og blir tildelt en frivillig samtalepartner med gode norskferdigheter. Ofte kan man også mer enn man tror, mener Tveit Hellum.

– Men vi trenger en del frivillige! Vi må ha nok frivillige som deltakerne kan snakke med.

De frivillige kan være nesten hvem som helst, med solide norskferdigheter som eneste krav. Det er ikke nødvendig med relevant utdannelse eller tidligere erfaring.

– Det er bare at man er villig til å møte opp for å ta en prat, også tar man de torsdagene man har tid.

Smil, latter og mestring


Thor (72) er en av de frivillige på kaféens første torsdag. Dette er Thors første gang på Språkkafé, og han er ikke skuffet.

– Jeg fanget det opp et eller annet sted, og tenkte at det er en ålreit ting å gjøre. Det er spennende å treffe mennesker fra andre deler av verden, få lov til å snakke med dem og å gjøre noe som er nyttig for andre og givende for meg.

I dag ble Thor plassert i en gruppe med nybegynner-ferdigheter, som hittil har vært både lærerikt og utfordrende.

– Jeg har snakket med én fra Filippinene og en annen fra Tyrkia, som kan veldig lite norsk. Og det har gått veldig bra!

Han forteller at deltakerne kan noen ord, og sammen har de bygget videre på det ordforrådet som finnes. Hun fra Tyrkia hadde for eksempel vært mye på nettet og funnet ut av hva forskjellige matvarer, måneder og tall heter på norsk.

– Så utfordringen var å knytte det sammen i setninger og å forstå verb. Det er ikke så lett, men det går!

Thor er nå pensjonist, og han har aldri jobbet som lærer eller lignende. Likevel fungerer det fint å være frivillig i kaféen.

– Jeg synes det har vært kjempemorsom, og jeg kommer absolutt tilbake! Det er smil og latter og mestring, for både meg og deltakerne. Det anbefales!

Kan alltid lære mer

Paula (30) fra Brasil, Mim (25) fra Bangladesh, Aditi (35) fra India og Yixuan (28) fra Kina er blant deltakerne på kveldens språkkafé. De er alle plassert på det øverste nivået, og til felles har flere av dem at de trenger å snakke norsk for å få seg jobb.

– Jeg har bodd i Bodø i nesten fire år, og flyttet til Oslo for tre uker siden. Jeg er biolog, men er arbeidsledig, og jeg trenger norsk muntlig for å jobbe, forteller Paula.

Det samme gjelder Aditi, som er arkitekt og har bodd i Oslo i omtrent fem år. Hun har god oversikt over skriftlig norsk, men trenger å øve seg på det muntlige:

– Jeg har ikke jobbet her. Men jeg liker språkkafé godt! Det er første gangen jeg er her, og det er fint å kunne øve mer muntlig.

Flere av deltakerne forteller at de har vært på forskjellige språkkaféer før, og er enige med Runa om at det kan være vanskelig å få til de uformelle samtalene på kurs og skole. Og når det gjelder språk, kan man alltid lære mer, mener Yiuxan.

– Men det er veldig lett at man bare begynner å snakke engelsk, siden nesten alle snakker engelsk her, sier Yiuxan, som jobber som spesialpedagog.

– Jeg synes det er veldig bra å komme hit for å snakke norsk. Hjemme snakker jeg jo ikke norsk, for jeg har et morsmål, men jeg trenger å snakke norsk, sier Mim, som går på grunnskole og vil starte på studieforberedende.

Alle fire planlegger å komme tilbake til neste språkkafé, er de enige om.


Ønsker du å delta på språkkafé? Kaféen er et gratis tilbud og krever ingen registering.

Vil du være frivillig? Send en e-post til [email protected]