Dette innlegget ble først publisert i Avisa Oslos Oslodebatten.

I et debattinnlegg 23. september spør Eivind Løvdal, daglig leder ved den private stiftelsen Geitmyra matkultursenter for barn, hva som er mest privatiserende: Å ønske flere barn og unge velkommen, eller å ønske høye gjerder og så lite aktivitet som mulig? - med henvisning til Vern-Geitmyra-aksjonen - «en liten, privat gruppe» som har «kjempet med nebb og klør for å holde resten av byen unna.»

Les også

Kamp om Geitmyra skolehage: Massiv motstand fra en liten privat gruppe

Det er et løgnaktig og stygt bilde Løvdal tegner både av motstanderne og hva kampen dreier seg om. Vern-Geitmyra-aksjonens kamp handler om to ting: Å hindre nedbygging av matjord inne i den 113 år gamle historiske skolehagen, og å bekjempe at Matkultursenteret skal få etablere sin private virksomhet på kommunal grunn inne i skolehagen og tilby konkurrerende tjenester til kommunens eget tilbud til Oslo-skolene.

Det fremkommer ikke av Løvdals debattinnlegg at Matkultursenteret selger sine tjenester til Utdanningsetaten på kommersielle vilkår. Når det også er Utdanningsetaten som drifter skolehagetilbudet, vil kommunen måtte betale dobbelt for den samme tjenesten - først ved å legge til rette for at alle skoler i Oslo kan benytte skolehagen som i dag, deretter ved å kjøpe de konkurrerende tjenestene som Matkultursenteret ønsker å tilby fra undervisningsbygget de vil sette opp i skolehagen.

Det er altså ikke bare for Matkultursenteret å «ønske flere barn og unge velkommen» - de må også ha finansieringen på plass for å kunne gjøre det.

Jafs av den gamle, verneverdige hagen

Løvdal beskylder motstanderne for å «ønske høye gjerder og så lite aktivitet som mulig». Dette er ren løgn. Geitmyra er først og fremst en skolehage for barn. Når skolene og barnehagene i en brukerundersøkelse i 2018 fikk spørsmål om hva som er de viktigste forutsetningene for å benytte skolehagen, svarer de at av hensyn til barnas sikkerhet må området være inngjerdet (det er sterkt trafikkerte veier på alle kanter), og portene må være låst utenom åpningstid for å unngå vandalisme og ødeleggelse av dyrkingsfeltene.

Til sammenligning er det ikke noe krav at Botanisk hage skal være døgnåpen og uten inngjerding.

Vern-Geitmyra-aksjonen ble dannet i 2004 - altså mange år før Matkultursenteret så dagens lys. Aksjonen kjempet den gang mot kommunens lenge hemmeligholdte planer om å bygge ned hele Geitmyra skolehage med 450 boliger. Siden har vi kjempet mot planer om barnehageutbygging og veiutvidelser som ville ta større eller mindre jafs av den gamle verneverdige hagen - alt for å styrke skolehagetilbudet.

Det var ikke i våre tanker at vi også skulle måtte kjempe mot Matkultursenteret. Ikke før i 2016, da Matkultursenteret fikk støtte fra Sparebankstiftelsen til et såkalt «besøksdrivhus» og forkynte i pressen at de nå skulle bygge «Norges første grønne klasserom» i Geitmyra skolehage - uten noen avtale med skolehageledelsen eller kommunen.

Andreas Viestad har mektige venner i politikken

Eier Andreas Viestad har mektige venner i politikken, og siden 2016 har kommunen foretatt ulike krumspring for å tillate Matkultursenteret å bygge i skolehagen. Det hele kulminerte med en utlyst konseptkonkurranse i 2019 med kriterier som fremsto som så tilpasset Matkultursenterets virksomhet at konkurransen kun fikk én søker - Matkultursenteret. Allerede da burde konkurransen vært stoppet og kjent ugyldig, men endte i stedet opp med en 5-årig kontrakt om levering av «kortsiktige tiltak innenfor urbant landbruk», der forutsetningene er at «ytelsen(e) skal utføres gjennom hele året fra høst 2019 til høst 2024.»

Matkultursenterets undervisningsbygg ser alt annet enn midlertidig ut, og gir heller ingen assosiasjoner til et drivhus. Siden de har så god tid at de ennå ikke - halvveis inn i kontraktsperioden - har levert noen av tilbudene som er nedfelt i den 5-årige kontrakten, er det rimelig å anta at de må ha fått politiske signaler om at etableringen av undervisningsbygget skal være permanent. Om dette er tilfelle, er det korrupsjon.

Hele Geitmyra skolehage er et grønt klasserom og skal nå - med større budsjetter og flere ansatte - videreutvikles i kommunal regi som et kompetansesenter for skolehagevirksomhet. Da må matjorda beskyttes og privatisering og konkurranseutsetting bekjempes - helt i tråd med signalene i Byrådsplattformen.

Les også

Ikke bygg i en eldgammel hage