(Avisa Oslo) Midt i Oslo – mellom øst og vest – ligger Geitmyra skolehage. En 40 000 kvadratmeter grønn oase som tilhører fellesskapet. Men aller mest barna. Området har i hundre år vært en plass ment spesielt for barn og unge. Et sted for dyrking, mat, læring og lek. En grønn perle!

Men perlen er ikke tilgjengelig for alle, og spesielt ikke for barn. Den er omringet av høye gjerder og porter med hengelås på. Det er ingenting som sier velkommen inn.

LES OGSÅ: De vil bygge grønne klasserom i den kommunale skolehagen på Geitmyra. – En privatisering

Dette har Geitmyra matkultursenter for barn jobbet for å endre i over 10 år. Det skulle være en selvfølge. Og de fleste vi har snakket med er enige, og er entusiastiske til våre ønsker om å åpne området for flere.

Men planene møter massiv motstand fra en liten gruppe private parsellister.

Rundt én tredel av skolehagen leies i dag ut til private parsellister. Parsellistene er en viktig del av en grønn by. At de dyrker mat til seg selv og sine familier og har en gratis hage midt i byen, er positivt.

Men en liten gruppe av parselleierne, som kaller seg Vern Geitmyra, jobber knallhardt overfor politikere og byråkrati for å hindre oss i å åpne skolehagen for flere barn. De anklager oss for å forsøke å privatisere. Men hva er egentlig mest privatiserende? Å ønske flere barn og unge velkommen? Eller å ønske høye gjerder og så lite aktivitet som mulig?

I en by med stort befolkningspress og et enda større ønske om grønne opplevelser, er det ikke riktig å gjøre barnas park til en festning. Vi har ikke tall for hvor mange ganger vi har snakket med barn og unge på Sagene, og folk som har vokst opp i nabolaget, som aldri har vært innom. De vet ikke at det er deres område.

For å kunne få flere barn inn i skolehagen, har vi søkt om, og fått godkjent, et besøksdrivhus. Vi skal fylle det med sultne og nysgjerrige skolebarn, spiselige og magiske vekster, dyrkekurs, leksehjelp, bydelsmiddager, juniorkokker, juniorgartnere, spiselig naturfag og plantesafari. Det skal være et hus som inspirerer til lek og læring – en møteplass som har betydning for folkehelse, medvirkning, inkludering, nyskaping og mestring.

Ideen om Norges grønneste klasserom fikk vi for 8 år siden. Et 180 kvadratmeter stort besøksdrivhus i hjørnet av skolehagen. Et hjørne som i årevis har stått ubenytta med en ødelagt benk som selskap. Selv om 180 kvadrat høres lite ut, gir det utgangspunkt for mye aktivitet og en mer levende skolehage.

Godta liv og røre rundt egne parseller

I snart åtte år har en liten gruppe av disse kjempet med nebb og klør for å holde resten av byen unna. Det er forstemmende å tenke på alt vi kunne lært bort til barn og unge i løpet av disse årene. Vi håper det grønne klasserommet vil bidra til økt aktivitet i de tradisjonelle skolehagene, og til nye generasjoner med parsellister. Det er nok plass, hvis man godtar at det er liv og røre rundt egne parseller.

Nå er det på tide å diskutere hva vi vil med en av Oslos største grønne lunger. Det er fantastisk at Geitmyra skolehage er ivaretatt gjennom Oslos enorme byutvikling. Men hvem skal egentlig bestemme hvordan vi bruker et helt kvartal midt i Oslo som er ment for barn og grønn læring?