Sammen med Arbeidermuseet, har elevene jobbet med bærekraftsprosjektet «buksa mi» i en uke. De har lært om klesproduksjon, overforbruk, og ikke minst Sagenes egen tekstilhistorie, og elevene har forsøkt å finne noen gode løsninger for å redusere forbruket vårt.
Fredag formiddag var det duket for presentasjoner foran både klassene og politikere.
Fått inn mye fakta
Ida, Luna, Lucek og Sebastian er blant elevene som har jobbet med saken. Elevene har jobbet i grupper, og beskriver arbeidet som ganske fritt, med mål om å finne en god idé til redusering av klesforbruk. Underveis fikk de tilbakemeldinger fra en ekspert.
Ida og Luna var på samme gruppe, og forteller at de pitchet en idé om en klippekort-variant for kleskjøp:
– Vi hadde en idé om et kort, sånn at man maks kan kjøpe tre plagg i måneden, for eksempel. Hvis man er i butikken og skal handle klær, så må man scanne kortet før man går videre til betaling. Om man er over grensa, så blir det avslått, forteller Luna.
Jentene foreslår at kortet for eksempel kan være frivillig i begynnelsen, siden det sikkert er mange som vet at man burde kjøpe mindre klær, uten å helt klare å gjennomføre det.
– Etter hvert som det ble mer seriøst, så kunne det kanskje blitt en regel.
På Sebastian sin gruppe, tenkte de ut en maskin som kan frysetørke gamle klær. Deretter smuldrer man opp tekstilene og tilsetter en væske som kan sette det sammen til et nytt stoff.
– Da kan man gjøre om gammelt tøy til nytt stoff, som igjen kan bli nye klær.
Hos Lucek sin gjeng tok de inspirasjon fra Uff og Fretex sine inneleveringcontainere. Gamle jeans kan leveres, kuttes opp og sys sammen til noe nytt. Om noen år har de forhåpentligvis også funnet opp en maskin som kan gjøre grovarbeidet.
– Det kan bli ting som tepper og vesker, også går pengene til at vi kan sende bamser til barn som bor i krigsrammede land.
Alle er enige om at uka har vært morsom og lærerik, men at de har fått litt sjokk av noen av tallene de har lært. Det skal for eksempel ganske mange tusen liter vann til for å lage en par olabukser.
– Det er ganske høye tall...
Ingen av elevene kjøper veldig mye klær fra før av, men fremover skal de nok være mer bevisste på hva de handler inn. Det gjelder nok flere på skolen, tror de.
– Jeg tror alle på hele trinnet vil bli bevisste på det. Vi har fått inn ganske mye fakta denne uka, sier Sebastian.
Den store loppishelgen: Dette skjer med loppene som ikke selges
Vil ta med ideene inn i politikken
Også lokale politikere var til stede fredag for å få med seg elevens idéer. Hilde Herrebrøden (MDG), Jonas Økland (H) og Bjørn Bjørnsen (R) var blant publikum.
– Det er hyggelig å bli invitert til å høre hva elevene lærer om både lokalsamfunnet og ressursbruk, som vi også kan bruke i lokalpolitikken. Det er fint at de også får et bevisst forhold til fremtiden vi skal inn i, sier Herrebrøden.
Alle tre politikerne er enige om at det var flere lure idéer hos de 12 gruppene som i dag sto på talerstolen. Bjørnsen forteller at han og Rødt har sansen for reparasjon av klær, i tillegg til at det var ett forslag som resonnerte ekstra godt hos ham.
– Gruppe 12 hadde et forslag om at folk skal betale for klær etter evne, altså om du tjente mye, skulle du betale mer for klærne. Det høres jo ut som god Rødt-politikk, spør du meg.
Prosjektet bidrar til å øke ungdommens bevissthet rundt mulighetene for gjenbruk og reparasjon av klær, sier Økland. Ikke minst tenker elevene stort, og inkludert teknologi som ikke enda er oppfunnet.
– Er det noe vi har lært det siste året, så er det at teknologien som trengs, den kommer. De sa jeg til elevene også.
De tre mener alle at dette er temaer som burde belyses i skolen. Prosjekter som dette er viktig, tenker de.
– Det er viktig at de kan knytte det de lærer på skolen om økonomi og ressursbruk inn mot de omgivelsene og den verdenen de lever i, sier Herrebrøden avslutningsvis.
Superskole
Gro Røde og Heidrun Sølna Øverby ved Arbeidermuseet beskriver Sagene som en superskole å samarbeide med, og er strålende fornøyd med innsats fra både lærere og elever. Videre vil de utvikle et opplegg som også andre Osloskoler skal få tilbud om.
– Arbeidermuseet er veldig glad for at flere av bydelens lokale politikere var til stede og hørte på nye og innovative ideer fra ungdommene. Det ser nemlig ut som at det er en rød tråd i hva ungdommen sier er løsningen: et strengt lovverk som regulerer klesforbruket – og at man må lokkes med premiering for å bruke klær lengre, reparere dem – og lage for eksempel panteordninger.
Også kontaktlærer Thorbjørn Anvik er fornøyd med uka. Det er han som har vært bindeleddet mellom museet og skolen, og forteller at det egentlig var tilfeldigheter som førte til ukas prosjekt. Da museet spurte, sa han selvsagt ja, sier han.
– Elevene har jobba veldig bra i løpet av uka og har hatt veldig mange gode ideer. Det startet kanskje litt strengt, litt mer pisk enn gulrot, men så har de klart å bearbeide og revidere ideene sine til å være kanskje litt mer fristende.
Anvik er imponert og stolt av elevene, og mener også at de har hatt det gøy underveis.
– Dette er viktig, og de lærer masse av det. Det er veldig god læring, og kunnskapen sitter sikkert mye bedre enn det de lærer i en helt vanlig time.