I en rekke artikler og kommentarer den siste tiden, har det voldsomt økende kriminalitetsproblemet i bydel Sagene blitt belyst av flere aktører.

Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) ved Nordpolen skole hadde 13. oktober invitert foreldre til ungdomsskoleelever på Bjølsen, Nordpolen og Sagene skoler til «Temakveld: Ungdom og Rus», arrangert av Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF).

Denne mye omtalte politiske organisasjonen brukte seansen til å advare om rusproblematikken de ser hos de unge i bydelen, og kriminaliteten som hører med, men styrte pent unna de sosiale forholdene som ligger bak at dette blir en utfordring.

Selv skriver jeg dette som Torshov-patriot. Jeg har bodd i bydelen brorparten av mitt voksne liv, og har sett utviklingen fra 90-tallet frem til i dag. Og her kommer brannfakkelen: Situasjonen i dag er vanvittig lite overraskende.

De sosiale skillene i bydelen er tydelige. Torshov «sentrum» har blitt et veldig populært sted å bo. De klassiske bygårdene er ettertraktede steder å bo for mange, og leilighetene selges gjerne langt over markedspris.

Vogts gate er mer eller mindre et lappeteppe av kaffesjapper, meglere og kule spisesteder. Soria Moria byr på kulturen. Folkelivet er yrende. Jeg bor selv i denne svært gentrifiserte delen av bydelen, men vokste opp 500 unna. Rett forbi idylliske Torshovparken, i nærheten av forsømte Torshovdalen.

Her har de fleste kommunale blokkene fått stå siden jeg var liten, og utviklingen har ikke vært den samme som mer sentralt i bydelen. Her finner du ingen kaffesjapper eller meglere, men du finner til gjengjeld gode mennesker som lever i utsatte forhold. Fattigdommen er mer utbredt, og russcenen er tidvis som noe tatt ut av dramaserien The Wire.

Og sånn har det alltid vært. Det var aldri noe problem for oss da vi vokste opp, men tidene forandrer seg. Og det er bra. Som ung voksen jobbet jeg på en av skolene i området, og ble kjent med mange fantastiske barn og foresatte. I dag ser jeg mange av disse barna har havnet inn i dårlige miljøer, og det visste vi voksne allerede da.

De følte seg aldri hjemme i bydelen, og ble værende i gårdsrommene nord for Torshovparken. Politibilene patruljerer oftere her, og flere jeg har snakket med fikk et dårlig forhold til politiet fra ung alder. Akkurat som vi gjorde på tidlig 2000-tall. Når nye Torshov ble til, gjaldt det bare for 2/3 av området. Den resterende tredjedelen ble stående på stedet hvil, og det er kanskje grunnen til at dette er delen av Torshov som fortsatt står mitt hjerte nærmest.

Skytingen, volden, narkotikasalget og drapene som har skjedd på Torshov de siste ti årene har primært vært i disse gatene. Jeg merker meg at så fort det oppsto en skyteepisode I «bydel nye Torshov», så skjedde det ting. Røstene ble høyere. Dette kan vi jo ikke finne oss i? Hva har skjedd med dette idylliske stedet? Svaret er enkelt. Ingenting har skjedd. Og der ligger også problemet. Men nå blir det umulig å overse det lenger. Selv ikke på en trendy bar i Torshovgata.

LES OGSÅ: