En tidligere versjon av denne saken ble opprinnelig publisert på Vaffeldagen i 2020.

SAGENE: Hvis du synes det er litt større vaffelfokus i kantina eller i den lokale kiosken i dag, har du nok rett. 25. mars er nemlig den store vaffeldagen.

Selv om du kanskje tenker på vaffelen som et norsk fenomen, med lokale varianter som pølse i vaffel, som de spiser i Moss, føyer den seg inn i serien av tradisjoner som er importert fra utlandet.

Vaffeldagen stammer fra Sverige. 25. mars er ni måneder før jul, og dermed dagen da Jomfru Maria fikk vite at hun var gravid med Jesus, Maria Budskapsdag.

Navn fra slurvete språk

Men hvordan i all verden ble dette til vaffeldagen?

Dagen har i Sverige fått tilnavnet vår frues dag, etter Jomfru Maria og vårens begynnelse. Ved hjelp av slurvete uttale og brede svenske dialekter, ble «vårfruedag» til «vaffeldag».

Selv om denne forklaringen kan høres i overkant kreativ ut, er ikke sammenhengen så fjern som man skulle tro. Maria Budskapsdag har nemlig blitt feiret med kakespising i både Norge og Sverige i mange år. Og der passer vafler perfekt, ettersom det er den kaketypen vi spiser mest av i Norge. Selv om svenskene var først ute med den nordiske vaffeltypen, er vafler mye vanligere i Norge enn i Sverige i dag.

Vafler i kontrakten

Noen som har et tettere forhold til vafler enn de fleste, er Bendik Romstad og Anne Gravingen som står bak Anne på Landet, som siden 2019 har drevet Hønse-Lovisas hus for Arbeidermuseet. Og vaflene hos Hønse-Lovisa er viden kjent som Oslos kanskje beste vafler, selv før Anne på Landet tok over det lille, røde huset ved Akerselva.

– Det er en historisk grunn til at vi serverer vafler på Hønse-Lovisas, og vi har nok den eneste leieavtalen i verden der det eksplisitt står at vi MÅ servere vafler. Dette skriver seg helt tilbake til den industrielle revolusjon. Den startet i Norge i området rundt Hønse-Lovisas hus med tekstilfabrikker og annen industri, men på lørdag var det lønn, og da sto vaffelkonene utenfor fabrikken og solgte deilige nystekte vafler til slitne, men glade arbeidere, forteller Romstad og Gravingen.

Hos Hønse-Lovisa har de fortsatt tradisjonen, men hadde du håpet på å få oppskriften til de viden kjente vaflene, ja da må du tro om igjen.

– Oppskriften er så hemmelig at den har blitt overlevert av ordføreren når stedet har skiftet driver, sier de når Sagene Avis prøver seg. Men litt kan de si:

– Til alle de som har tenkt å lage vafler i dag, kan vi røpe såpass at alt blir bedre med litt ekstra smør i røra.

Tilbehøret


– Hos oss kan du få vaflene med rørte bær og Røros-rømme, eller med brunost. Personlig synes jeg de er så gode at jeg spiser de bare, forteller Bendik.

– Folk spiser jo alt mulig på vafler for tiden. Vi har laget noen veldig gode potetvafler med løyrom, løk og rømme som forrett. Det rareste er nok pølse. Skjønner ikke hvordan noe så søtt og noe så salt kan fungere, men det er jo stort i Moss.

Hønse-Lovisa-driverne mener vafler er lett å spise enten du sitter ned, eller om du er på farten.

– Vi har servert det til fine utenlandske delegasjoner, og til uteliggere. Alle liker det! Og for utlendingene er det jo spennende med brunosten til.

Hønse-Lovisas hus selger nesten 2000 vafler i året, og antallet har vært økende. Så mange vafler blir veldig, veldig mye røre!

Gammel tradisjon

Er du ennå ikke lei av vafler, fortsetter vi med litt vaffelhistorie:

Vaffelens historie kan etter sigende spores helt tilbake til det gamle Hellas. Grekerne stekte flate kaker mellom to varme metallplater, som hadde varmeisolerende håndtak av tre. Denne måten å steke på spredte seg gjennom middelalderen til store deler av Europa.

På 1300-tallet ble store, firkantede vaffeljern benyttet i Nederland og Tyskland. Navnet vaffel kommer da også fra det nederlandske wafel.

Dyktige håndverkere smidde jern som hadde det karakteristiske vaffelmønsteret. Disse laget det vi i dag kjenner som belgiske vafler, som også er den vanligste typen i USA.

Amerikaneren Cornelius Swarthout fikk for øvrig patent på det første vaffeljernet i 1869. Det er Swarthout-familien såpass stolte av at de vier dette stor plass på familiens nettside.

Det første elektriske vaffeljernet ble laget i USA i 1911. Det var ganske avansert for sin tid, og hadde termostat for at vaflene ikke skulle bli svidd.

Den hjerteformede vaffelen som vi er vant til er en skandinavisk variant som antagelig opprinnelig kom fra Tyskland. I andre land er det vanlig med vafler som er firkantede, store og runde eller formet som et kakestykke.

Verdens største

Mennesker liker rekorder, og det har skjedd flere enn én gang at det er satt verdensrekord i vaffel – når de gjelder å steke en største. Rolf Moen ham fikk plass i Guinness rekordbok i 2008 da laget en vaffel på over 2 kg, som målte 63,5 centimeter i diameter. Vaffeljernet Moen brukte på rekordvaffelen var av den urbane sorten. Kjempevaffelen ble nemlig stekt mellom to kumlokk fra Nedre Vollgate i Oslo, med en totalvekt på 180 kg. Her kan du se resultatet!

I 2011 tok speideren Joar Mortveit opp konkurransen da han stekte en vaffel på 98 cm i diameter, på et 250 kg tungt jern på en speiderleir på Karmøy. Den ble godkjent av Guinness rekordbok som verdens største. Se hvordan den så ut, her!

Men det finnes flere vaffelglade folk i dette landet, i den ekstreme kategorien. Allerede året etter prøvde komiker Rune Bjerga å ta rekorden, med et vaffeljern på 1,5 meter i diameter. Men rekordforsøket, som foregikk under Gladmat-festivalen i Stavanger i 2012, gikk ikke etter planen. Det ble "bare rør" skrev Rogalands Avis, om førsøket – som ble med nettopp det; et mislykket rekordforsøk.

Og skulle du nå ha fått så lyst på vafler at du vil steke dine egne? Siden vi ikke fikk tak i Hønse-Lovisas oppskrift, får du her er en oppskrift fra Sjømannskirken i København, som ble kåret til intet mindre enn verdens beste vafler i 2008, 2011 og 2012, ifølge brodogkorn.no:

Vaffelrøre (gir 10-15 vafler):
* 2 egg
* 1 dl sukker
* 2 dl skummet kulturmelk
* 1 ½ dl melk
* 1 dl vann
* 350 g hvetemel
* 1 ts bakepulver
* 1 ts vaniljesukker
* ½ ts natron
* ½ ts malt kardemomme
* 125 g smeltet smør

1. Visp egg og sukker lett og ha i skummet kulturmelk, men hold igjen en halv dl.
2. Bland sammen mel, kardemomme, vaniljesukker og bakepulver i en annen bolle. Bland så inn vekselsvis det tørre, vann, melk og smeltet smør.
3. I den siste halve dl skummet kulturmelk blander du inn natron. La natron bruse ferdig i melken før den tilsettes resten av røren. Ikke rør mye etter at natronmelken er tilsatt, for da blir vaflene seige. 4. La røren svelle litt før steking.
5. Stek vaflene i varmt vaffeljern. Avkjøl på rist.
TIPS: Du kan erstatte kulturmelken med kefir.

Kilder: Wikipedia, Matprat, Vafflor.se, Newswire, Vaffeldagen.no, Glomdalen.no, Rogalands Avis, NRK.

---

Nyhetsbrev fra Sagene Avis


Få nyheter fra Sagene Avis rett i innboksen! Det er gratis, og du melder deg på her!