Dette innlegget ble først publisert i Oslodebatten

Syv år etter at satsingen på bilfritt byliv i Oslo, er kun et fåtall av byens gater som faktisk er bilfrie. Skal den bilfrie byen bli en realitet, må gatene gjøres om til nabolag.

Oslo har en mye lenger historikk uten biler enn med. Likevel har bilen fått dominere bybildet i en årrekke, og langsomt tatt mer og mer plass i våre fellesarealer. Bilen har medvirket til en spredt urbanisering rundt Oslo. Og nå står mange i kø og er plaget av støy og støv.

Siden 2016 har Oslo kommune satset på bilfritt byliv for å gjøre det mer attraktivt å leve og bo i byen. Likevel har satsingen fått kritikk, og blant annet blitt kalt for villedende markedsføring.

Det er både mulig og helt nødvendig å tenke større.

Send inn debattinnlegg her

Bilfritt også innenfor Ring 3

Se for deg at du bor på Majorstuen og skal kjøre til Carl Berner. I stedet for å kjøre direkte, må du med bil opp til Ring 3. Alternativt kunne du tatt sykkelen eller reist kollektivt direkte for eksempel langs Ring 2, hvilket tar kortere tid. En tur fra én sone til en annen blir dermed lengre for bilene, men enklere og kortere dersom man tar sykkelen eller kollektivtrafikk.

Dette er vårt forslag til hvordan ambisjonene om bilfritt byliv kan nås, og utvides til å inkludere byen innenfor Ring 3.

Ingen gjennomkjøring for bil, med ett unntak

Sammen har vi utviklet en mobilitetsvisjon der vi lar byens elver og bekker definere ni trafikksoner. Innenfor hver trafikksone er det kun lav fart som gjelder, og det er ingen gjennomkjøringsmuligheter for biler, med unntak av én fordeleråre for biler som kobler sonen sammen med Ring 3. Vi mener tiltakene vil bidra til en generell nedgang i trafikk, og sørge for at det blir mer attraktivt å velge andre og mer bærekraftige transportløsninger som sykkel, t-bane eller buss.

Visjonen bygger videre på Oslos grunnleggende naturlige kvaliteter – og er realistisk. Vi har nemlig fått med oss Oslo kommune, Bane NOR, Ruter og Statens Vegvesen på laget, som både har bidratt med fagkunnskap og finansiering av prosjektet. Visjonen om en by tilpasset menneskene, og ikke bilen, er ikke mulig å få til uten disse aktørene på laget.

Vi håper prosjektet vil føre til at Oslo kommune samles om en mobilitetsplan, slik flere andre storbyer i Europa har. Uten en plan som kan fange opp endringene i mobiliteten, som nå skjer raskt, risikerer man å gjøre investeringer og planlegge for infrastruktur som er utdatert allerede før det er tatt i bruk.

«Dytt» innbyggerne over til bærekraftig transport

Byens gater representerer det største potensialet for nye urbane kvaliteter, naboskap og frihet til å bevege seg rundt om i byen. Byen må utformes som et hjelpemiddel som «dytter» innbyggerne over til bærekraftig transport. Ved å bygge videre på de tunge strukturene som finnes i dag, der den skinnegående kollektivtrafikken er kraftig styrket, blant annet med nye sentrumstunneler for t-bane og tog, samt utvidelse av trikkenettet, blir det mulig å nedgradere veier med motorveipreg innenfor bygrensen.

Ved hjelp av disse grepene blir bilen mindre attraktiv som transportmiddel, vi frigjør mesteparten av byens gater og gir samtidig innbyggerne bevegelsesfrihet på egne premisser. Slik får vi mer plass, mer rom for samhandling og mer plass til grønt.

Måten vi innretter gatene på er avgjørende for kvaliteten på våre urbane utearealer som arenaer for sosial samhandling. Derfor må ambisjonsnivået heves på vegne av byens viktigste rom og vårt fellesareal. Bare slik kan Oslo bli et forbilde for fremtidens byutvikling og gjøre gata om til nabolag.

Les flere debattinnlegg:

Les også

La Voldsløkka skole bli den møteplassen nærmiljøet trenger

Les også

«Hva har skjedd med Torshov?» Ingenting. Og det er problemet

Les også

«Humpetitten» på Sagene: En idé er å gi gata et nytt navn