Fernanda Nissen var en av dem som gikk først

STORO: Sagene Avis markerer kvinnedagen ved å dra frem kvinner som har hatt noe spesielt å si for bydelen vår.

Fernanda Nissen er én av dem.

"Vi skal huske kvinnene som gikk først, de som krevde det opplagte - å få bestemme selv. En av dem var Fernanda Nissen, borgerfruen som stilte seg i spissen for fyrstikkarbeidernes streik i 1889, og som ga svar på tiltale til dem som hevdet at kvinner ikke egner seg i politikken. «Forbannet sludder», smalt hun tilbake."

– Jens Stoltenberg

Barneskolen på Storo/Nydalen har fått navnet Fernanda Nissen – men hva kan barna egentlig om henne?

Femteklassingene Kosta og Bastian (10) har laget bøker om historiske minnesmerker og kjente personer fra rundt Akerselva.

– Hun gjorde sånn at kvinner kunne gå på skole. Jeg tror hun ble berømt, hvorfor skulle hun ellers få en skole oppkalt etter seg? Hun brukte mange penger for at jenter skulle gå på skolen, sier Kosta.

– Hun kjempet for at barna ikke skulle arbeide, leser Bastian fra boka på iPaden sin.

Rektor på Fernanda Nissen skole, Elisabeth Rudi, forteller at all kunsten på skolen er inspirert av Nissen. De har også en god introduksjon om henne hver høst.

– Det er viktig at barna utvikler en identitet til skolen sin, og hun er en del av det. De får et opplegg knyttet til henne.

Født på Frøvik

Petra Gregorine Fernanda Thomesen (senere Fernanda Nissen) ble født på Frøvik i Sannidal i 1862. Hun var yngst i søskenflokken på ni og født inn i en av Kragerøs rikeste familier.

Som 16-åring ble hun sendt til pikeskole og guvernantekurs i hovedstaden. Da var det ikke lenger gitt at faren kunne forsørge henne.

I 1863 var Fernandas far med på å stemme frem lovforslaget som ga ugifte kvinner myndighet. Tre år tidligere ble loven om allmueskolen på landet vedtatt – den åpnet for å ansette kvinnelige lærere i skolene og satte opp krav om en viss utdanning for alle lærere. Dette utvidet ugifte kvinners yrkesmuligheter radikalt.

Fernanda begynte på Nissens pikeskole for voksne i 1880, etter å ha vært hos Frøken Falsens pikeskole i 1,5 år. Her fikk hun en generell allmennfaglig utdanning, med undervisning i norsk, religion, geografi, historie, matematikk, naturfag, tysk, fransk og engelsk.

LES OGSÅ: BU-lederens 8. mars-hilsen: – Gratulerer med dagen!

Leder av Kvindelige Fyrstikarbeideres Forening

Som 19-åring giftet hun seg med Lars Holst, redaktør i Bergens Tidende og senere Dagbladet. Holst var en mann som sto sterkt i hovedstadens radikale politiske miljø.

I 1889 støttet Fernanda streiken blant de kvinnelige fyrstikkarbeiderne på Bryn og Grønvold. Dette engasjementet ble avgjørende for hennes videre liv. Hun meldte seg inn i Det norske Arbeiderparti og ble leder av Kvindelige Fyrstikarbeideres Forening og hun møtte Oscar Egende Nissen, den kjente gynekologen og tidligere leder av totalavholdsbevegelsen.

Fernanda skapte furore da hun skilte seg fra Holst for å gifte seg med Nissen, brøt med Venstre og ble sosialdemokrat.

Pådriver for Torshovparken

Fernanda var blant de første kvinnene til å bli valgt inn i styret i Kristiania Arbeidersamfund. Fra 1905-1910 var hun varamann til bystyret for Arbeiderpartiet og hun var fast bystyremedlem fra 1911. Hun var også medlem av skolestyret, fengselsstyret og styrer for Deichmanske bibliotek. Hun tok initiativ til oppretting av fødehjem, jordmorskoler, kommunale husmorskoler og hun krevde at bibliotekene måtte utvides og bli mer tilgjengelige i arbeiderbydelene.

Hun ble formann for parkutvalget i Kristiania i 1917. Kampen for flere grøntarealer ble viktig, noe som hang sammen med engasjementet for arbeiderklassen – de som ikke hadde hager og trengte grønne steder i byen. Noen av parkene som ble planlagt i hennes tid som leder var Vigelandsparken, Sofienbergparken og Torshovparken.

Wilhelm Rasmussen lagde en byste av Fernanda i 1931, den står fortsatt i Torshovparken.

Fernanda døde under et opphold i Tyskland i 1920. Hulda Garborg brakte urnen til Kristiania og Det norske Arbeiderparti arrangerte et minnemøte i Folkets hus før asken ble blandet med Oscar Nissens og satt ned på Vestre Gravlund i Oslo.

I 1923 fikk en gate i Bydel Sagene navnet Fernanda Nissens gate. I 2003 ble den en del av Fjørtofts gate, og navnet ble flyttet til en gate i Nydalen.

Kilder: «Fernanda Nissen, Kjærlighet og arbeid» av Mari Jonassen, Norsk biografisk leksikon og Lokalhistoriewiki.no

LES OGSÅ:

– Vi er ikke skjøre blomster som folk kan plukke som de vil, og sette på utstilling!

Foregangskvinnen Synnøve Finden «var tjukk, og ligner ikke mye den snertne blondina på osten»

Sagene-lærer hedres med skilt