Hva gjør oslofolk 2. juledag? Jo, de går på kino. På Torshov ligger vakre Soria Moria, ofte kalt et kulturslott. Hvilken dag var da mer riktig enn å innvie Soria Moria 2. juledag i 1928?
Begivenheten var stor og behørig omtalt av avisene i Oslo. Ikke bare skyldtes det vakker og monumental arkitektur, men dimensjonene på kulturtilbudet: en moderne kinosal med over 1000 sitteplasser! Her var òg restaurant og ny Deichmanske filial. På kino denne dagen gikk storfilmen Gamle Heidelberg. Visstnok en romantisk og tårefremkallende film om ulykkelig kjærlighet. Et populært valg for folket. Arbeiderbladet trakk dessuten begeistret fram at det var lov å røyke i kinosalen.
I ettertid har det versert eventyr om hvem som var til stede på det lukkede åpningsarrangementet, som foregikk 23. desember, lille julaften: at kong Haakon og dronning Maud var til stede, og at forfatteren Rudolf Nilsen leste sin prolog «Soria Moria». Her surres det nok med at kongen og dronningens Kongsseteren ligger like ved Voksenkollen Sanatorium, som ble hetende uformelt Soria Moria av fornøyde, rike gjester. La det være klart: kongeparet var ikke her i salen på Torshov i 1928. Det var sikkert en fjær i hatten å få Rudolf Nilsen til å skrive en prolog til åpningen. Han var ung og flink, og hadde nylig slått gjennom som forfatter fra Oslo Øst. Men at noen skriver, betyr ikke at de nødvendigvis framfører teksten. Avisene omtaler åpningsprogrammet: at det var innbudt 1000 gjester, at presse og bypolitikerne var til stede – og også en hel del som «yderst sjelden er aa se i de nordlige bydeler, men saa meget ofte ere paa Karl Johan og Dramensveien». Alle avisene nevner spesifikt «en prolog» skrevet av den unge forfatteren Rudolf Nilsen. Det skrives at den ble framført av skuespilleren Stub Wiberg. Mens Arbeiderbladet begeistret omtaler prologen som «god og morsom, lest av Stub Wiberg», skriver Nationen dette: «Stub Wibergs stemme maktet ikke aa fylle det store lokale, saa det blev kun de aller nærmest sittende som muligens oppfattet prologen.»
Da har vi det svart på hvitt: Rudolf Nilsen framførte ikke sitt verk. Men, var han i salen? Han og kona Ella? Mulig det. Kulturinteresserte som de var. Ellas barndomshjem lå jo like nede i Vogts gate. Dette var hennes nabolag. Hun, han og nabolaget hadde fått sitt kulturhus. Kinematografens direktør, Kristoffer Aamot, bodde i samme gård som Ella i hennes oppvekst. Hun og søsknene fikk betalt for å gå og hente bøker på Deichmanske for lesehesten Aamot. Var det Aamot som spilte inn at Rudolf Nilsen fikk skriveoppdraget? Kanskje det. Vi vet at dette var noe av det siste arbeidet Rudolf Nilsen gjorde i sin kjære by – før han reiste til Paris nyttårsaften 1928. Ella fortalte at hun skulle reise etter dem, Rudolf og malervennen Dagfin Hermansen. Hun så ham aldri igjen. Rudolf Nilsen døde av galopperende tuberkulose i Paris 23. april 1929. Men etter ham lever diktene – ikke minst diktet til åpningen og feiringen av Soria Moria. En skikkelig julegave til Oslo-byen, er det.
Denne teksten er hentet fra heftet Sagenejul, laget av Sagene-entusiastene Gro Røde og Anne Britt Granaas. Tekst og bilder er gjengitt med deres tillatelse.
Gro og Anne Britt har laget «Sagenejul», et hefte fullstappet av lokal julestemning
